mandag 20. august 2012

Døden i skogen

I år har det vært tøft for fuglene i skog og fjell. Sammenbruddet i smågnagerbestanden tidlig i vår gjorde at mange smårovdyr var på utkikk etter egg og fugleunger.


Selv hakkespettene har problemer når mår og røyskatt er på ferde. Disse tretåspetten som ble fotografert i Grong, og som jeg tidligere har vist bilder av her på bloggen, var noen av de som ikke fikk ut sine unger i år.


Oddvar Moa, som fant reiret i ei gammel gran, satte ut et viltkamera for å følge med aktiviteten. Ungene til tretåspetten holder seg i reirhullet i mellom 23 og 25 dager, og alt var som normalt helt til det gikk mot slutten av oppholdet i reirhullet.


Tretåspettens unger blir veldig høylydte den siste tida i reiret. de siste dagene henger alltid en unge ut av åpningen og skriker høyt. Den kan egentlig høres ut som en varslende gluttsnipe, lyden bærer i mange hundre meter.

 

Tretåspetten på bildet over er fotografert i Snåsa i 2007. Her berget ungene seg ut, men på bildet under ser du hvordan det gikk med reiret i Grong i år. En mår fant frem til ungene, den gikk nok etter lyden, gnagde ut hullet og fikk tak i godbitene.


Slik er naturen bygd i år etter år. De sterkeste overlever - og nå er det smårovdyras tur til å oppleve en tøff vinter. Også der vil bare de smarteste og sterkeste overleve. Neste år er det nok større sjanse for at tretåspetten får frem sine unger.

1 kommentar:

  1. Vad synd att det inte blir ungar. Det är väl inte en så vanlig hackspett? De behöver ju bli fler

    SvarSlett

Hei!

Håper du vil legge inn en hilsen eller kommentar til meg.
Har du en bloggkonto må du velge identitet for å legge inn en kommentar. Men det er enkelt uten også, kryss bare av for anonym når du skal legge inn kommentaren din.

Kjartan